Storgjerdet gårds historie

Under denne etikketten har jeg planer om å legge ut litt historie om denne gamle gården. Huset vi ser ved siden av det hvite huset "vårt", er det som nå står i Bodøsjøen, på friluftsmuseumet. Huset på Hunstad ble faktisk flyttet fra et av værene utenfor Bodø og satt opp på Storgjerdet gård i 1888. Det ble igjen flyttet fra Storgjerdet gård på åttitallet, og er nå til alles beskuelse, og kan gi gamle og unge en unik mulighet og se hvordan vanlige hus på 1800 tallet var bygd og innredet.
Jeg  skal forske litt mere på biblioteket og finne ut mer om husets historie. Det vi allerede vet er at det er mange som har bodd i huset, og alle har hver sin opplevelse av hvordan det var å bo her. En av våre eldre naboer har også fortalt hvordan det var da tyskerne inntok huset under 2. verdenskrig... Det som nå er vårt bad, tok tyskerne som sitt soveværelse.

Nordlandshus

Skrevet av Aasta Karlsen

Hva er et nordlandshus? I vårt område finner vi en særpreget hustype som kalles nordlandshus. Denne typen har vært i bruk i flere hundre år som bolighus. Nordlandshusene er ganske små. De har som regel bare en og en halv etasje. De enkleste utgavene har bare tre rom; kjøkken, stue og kammers, som ligger etter hverandre. Rommene går over hele husets bredde, og har vinduer på to motstående vegger. Andre etasje har nøyaktig samme rominndeling som første etasje, og loftsrommene har navn etter rommet under; stuloftet, kjøkkenloftet og kammersloftet. Romplanen i huset kan variere litt; det finnes hus med inngang gjennom et bislag til kjøkkenet og de typiske midtgangsstuer. Midtgangstuene er ofte påbygde, små hus. Det nye rommet ble påbygd i enden av to-romsstua, slik at gangen som før lå i enden av huset, nå ligger midt i. Dermed får man rekker av rom på hver side av en gjennomgående gang.           Hunstadhuset er et nordlandshus Hunstadhuset er et nordlandshus. Det har vært hovedbygning på gården Hunstad utenfor Bodø sentrum. Huset har først stått ute i et av værene utenfor Bodø og ble i 1888 flyttet til Hunstad. Hvor gammelt huset egentlig er vet vi ikke, men vi antar at omtrent to hundre år vil være en noenlunde riktig alder. Å finne nordlandshus som er flere hundre år er sjeldent. De som er bevart har ofte stått i de indre distriktene. Dette skyldes klimaet og de naturgitte forholdene ved kysten. På værharde steder holdt ikke husene like lenge som på lunere steder.             Beskrivelse av Hunstadhuset Fra utsiden av Hunstadhuset ser vi følgende: Huset har to piper på taket og torvtak. Overetasjen har ikke full ståhøyde over hele golvflata. Veggene har fått tømmermannspanel og smårutete vinduer på langsidene av huset. Her er ikke noe bislag, inngangsdøra med vindu går rett inn i selve huset. Tre panelbord på veggene er høyere enn de andre bordene. Panelbordene har ikke lik bredde. Grunnmur av stein. Huset er malt okergult. Før huset kom til Bodøsjøen var det umalt. Konservatorene fant heller ingen rester av maling utendørs. Av vedlikeholdshensyn valgte man å male huset. Dessuten var en del av den gamle bordkledninga ødelagt og måtte skiftes. Hvis man da ikke hadde malt huset, ville forskjellene i fargene i treverket bli skjemmende og huset ville se flekkete og ustelt ut. De nyere materialene ville heller ikke tålt å stå ubeskyttet uten maling. Når man skulle avgjøre fargen på huset, måtte man finne ut av hva som var den vanlige fargen på husene i Saltenområdet hos fiskerbondene. Maling fantes i forskjellige farger, og til forskjellige priser. Det var vanlig å blande malinga sjøl; man kunne lage linoljemaling, eller den billigere tranmalinga. Frem til 1826 hadde man bare naturpigmenter (farger laget av naturlige råvarer) til rådighet. Etter dette kom de kjemisk framstilte fargene, og man fikk med tiden et mye bredere spekter å velge blant. Slik ser Hunstadhuset ut inni Fra innsiden kan vi observere: Huset har loft. Veggene er umalte og uten panel, vi kan se alle tømmerstokkene. Her er tre rom: kjøkken, stue og kammers. Det er kun listverk rundt dører og vinduer. Listene er malte. Interiøret er gammelt og her er to ildsteder. I stua er det hengepipe, mens pipa går helt ned til gulvet i kjøkkenet. Ei hengepipe er bare murt ned til loftsgolvet, ovnen i første etasje har forbindelse til denne pipa via et rør. Fra kjøkkenet går der trapp opp til loftet. På kjøkkendøra på stuesiden er der ei fargetrapp, likedan på karmene rundt døra. (fargetrapp finnes flere steder) I stua finner vi en kjellerlem (til en kjeller som ikke er der i dag).